Åpent brev om privateid politibil som filmrekvisitt
Norsk politi er en sentral aktør i utallige norske filmer og TV-serier – både som rollefigurer og som symbol. Men i virkeligheten står filmbransjen uten et godt tilbud når det gjelder autentiske utrykningskjøretøy til bruk i opptak. Det gjelder særlig scener som krever eldre modeller, stunts, eller skader på bilen, situasjoner politiet av naturlige grunner ikke kan eller vil stille med kjøretøy til.
Dette er et behov vi i FILMBIL.no har dekket. Åpent, ansvarlig og i tråd med gjeldende lovverk. Vi har strukket ut hånden for samarbeid og ønsket en ryddig prosess og en konstruktiv dialog. I stedet har vi blitt møtt med prinsipiell motvilje. Vi ser ingen annen utvei enn å løfte dette frem i lyset i håp om å få støtte i bransjen og få Politidirektoratet i tale, slik at vi kan få til en bærekraftig ordning.
Jeg, Fredrik Sørlie, driver FILMBIL.no. I over 10 år har vi levert og administrert kjøretøy som benyttes som rekvisitter i norske og utenlandske film- og TV-produksjoner. Dette gjelder alle biler som synes i bildet, enten de står parkert i bakgrunnen, kjøres av en aktør eller krasjes i en biljakt.
Vi har i dag flere utrykningskjøretøy i garasjen, inkludert tre ambulanser og fire politibiler, alle fra ulike tidsepoker. Disse dekker et konkret behov i film- og TV-produksjon som politiet i dag ikke har mulighet til å bistå med. Det vi i FILMBIL.no tilbyr, er en seriøs og profesjonell løsning i en nisje der det ikke finnes reelle alternativer.
Jeg har lenge forsøkt å få til en ordning like den de har i våre naboland, der politiet aktivt er med og hjelper norsk filmbransje med å lage troverdige filmer og TV-produksjoner ved å legge til rette for at private aktører kan ta vare på og forvalte eldre politibiler til bruk som filmrekvisitter i produksjoner der ekte biler ikke kan benyttes.
Jeg tok selv initiativ til å kontakte Politidirektoratet – i god tro, og med håp om å etablere en faglig og løsningsorientert dialog basert på åpenhet og samarbeid. I stedet ble jeg møtt med prinsipiell motvilje og svar som i liten grad forholder seg til det jeg faktisk har formidlet.
I motsetning til for eksempel i Sverige, der politiet birdrar med utrangerte biler, har jeg i Norge blitt møtt med en motvilje til dialog og prinsippvurdering som er basert på feilaktige og tilbakeviste antakelser.
Lovlighet
La oss starte med lovverket. Det finnes kun én paragraf i norsk straffelov som omhandler bruk av uniform eller fremstilling av offentlig myndighet: §165 a.
“Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved uhjemlet bruk av uniform eller på annen måte offentlig utgir seg for å ha offentlig myndighet på en slik måte at det er egnet til å skape uleilighet for noen eller svekke tilliten til den offentlige myndigheten.”
Her er formuleringen vesentlig. Loven regulerer kun handling, og forbyr ikke å eie politiuniform og/eller -kjøretøy. I følge loven kan man utgi seg for å ha offentlf myndighet dersom man:
- Har hjemmel – F.eks. i forbindelse med filmopptak, teater, dokumentarer eller annet kunstnerisk arbeid
- Ikke skaper uleilighet for noen – Hva betyr egentlig det? Kan politiet hevde dette uten klager eller bevis?
- Ikke svekker tilliten til den offentlige myndigheten – Dette er jo direkte problematisk. Kan fiksjon som utfordrer politiets selvbilde forbys? Kan vi ikke lage en thriller om en korrupt politibetjent?
Loven sier kanskje ikke så mye, men intensjonen er klar. Vi kan ikke tillate at hvem som helst kan leke politi uten konsekvener. Dette støtter vi selvsagt fullt ut og vi opererer godt innenfor gjeldene paragraf. Hele hensikten med å kontakte Politidirekotoratet var jo nettopp å forsikre dem om at vi er vårt ansvar bevisst.
Det er pussig at det er fullt mulig å kle opp et dusin skuespillere som bevæpnet beredskapstropp med privateide uniformer og våpenkopier – uten innvendinger – mens en tildekket bil uten fastmontert utstyr skaper prinsipielle problemer. Det sier noe om hvor lite konsekvent denne praksisen er,
Våre retningslinjer for bruk av politibil som rekvisitt
- Under frakt til og fra filmopptak er blålys fysisk demontert og fjernet fra bilen.
- Alt av logoer, våpenskjold og store deler av dekoren er dekket med magnetskilt merket “FILMREKVISITT”.
- Bilen er teknisk i orden, men ikke registrert for vanlig bruk på offentlig vei.
- All frakt skjer lovlig – enten på tilhenger eller med prøvekjennemerker.
- Bilen har full kaskoforsikring som dekker all bruk i henhold til avtale.
- Blålys skal aldri benyttes uten skriftlig tillatelse fra politiet.
- Produksjonen er ansvarlig for å innhente nødvendig tillatelse til bruk av politiets logo og designprofil.
Hvorfor politiets biler ikke kan brukes i slike sammenhenger
- Politiet har kun nyere biler og kan ikke tilby historisk riktige modeller når handlingen er lagt til tidligere tidsepoker.
- Politiet kan ikke tilby biler som kan modifiseres med sikkerhetsutstyr og brukes til stuntscener eller biljakt.
- Politiet kan ikke tilby biler som kan krasjes, skades eller på annen måte utsettes for risiko for materielle skader
- Kun tjenestepersoner som er ansatt i politiet kan føre politiets biler. Skuespillere, stuntsjåfører og statister kan ikke kjøre politiets biler på en lovlig og forsvarlig måte.
Statens selvassurandørordning
Politiets biler omfattes av Statens selvassurandørordning, og er derfor kun forsikret dersom de kjøres av politiets egne ansatte i tjeneste. Dette betyr at dersom en skuespiller, stuntsjåfør eller statist skal kjøre en politibil under opptak, skjer det i praksis uten gyldig ansvarsforsikring.
Jeg har selv måttet stoppe et opptak der en politibetjent var i ferd med å la en skuespiller kjøre en uniformert bil i høy fart tett på et knippe filmarbeidere. Hva om noe hadde gått galt? Hvem hadde vært ansvarlig dersom skuespilleren hadde kjørt på noen?
At politiet ikke selv fanger opp slike problemstillinger, viser hvor viktig det er at noen følger opp dette profesjonelt. Vår tilstedeværelse bidrar til tryggere og mer forsvarlig gjennomføring for hele bransjen.
Politidirektoratets respons
Det jeg har mottatt fra Politidirektoratet er en vurdering basert på noe helt annet enn det jeg faktisk har informert om. Det er verken et vedtak, en dom eller en reell tilbakemelding på det jeg har lagt frem. Vurderingen bygger på hypotetiske antakelser og synsing, ikke fakta, og vitner om at innholdet i min henvendelse verken er forstått eller lest. Jeg har informert om at vi eier en eldre, avregistrert bil som brukes som filmrekvisitt under kontrollerte opptak. De har svart med en generell avvisning der de viser til åndsverksloven og at vi ikke kan registrere en operativ politibil til bruk på vei. Det er en fullstendig skivebom.
Jeg har ettertrykkelig dokumentert at bruken skjer i tråd med lovverket og med strenge vilkår og tydelige retningslinjer. Likevel har politiet instruert sine ansatte om å ikke gi råd eller delta i dialog med produksjoner som har behov for våre tjenester, til tross for at deres eget rundskriv sier at politiet «bør bistå så langt det er praktisk mulig».
Denne holdningen har reelle konsekvenser. Vi forsøker å løse et konkret problem på en trygg og lovlig måte, men blir behandlet som om vi er problemet. Det rammer ikke bare oss, det rammer hele bransjen. Produksjoner mister muligheter og må enten endre manus eller flytte opptak ut av landet, der politiet ikke har noen innflytelse over hvordan de fremstilles. De skyter seg selv i foten og svekker samtidig muligheten for autentisk og ansvarlig filmproduksjon i Norge.
Hvis målet er å ivareta politiets omdømme, burde det være i politiets interesse å delta og legge til rette for realistiske og ansvarlige fremstillinger. I stedet har de skyvd fra seg de som faktisk forsøker å gjøre det riktig. Det er ikke bare ulogisk, det undergraver deres eget samfunnsmandat.
Hva vi ber om
Vi ber ikke om mye. Vi ber bare om at Politidirektoratet leser grunding gjennom informasjonen vi har oversendt, og begrunner en vurdering på dette og ikke på grunnlag av at de tror vi bruker bilene på en helt annen måte en det vi gjør. Vi ønsker å samarbeide om å utvikle tydelige retningslinjer og en klar ansvarsfordeling.
Vi ber ikke om tillatelse til å kjøre rundt med en uniformert politibil som firmabili. Vi ber om en dialog. En mulighet til å gjøre dette riktig. Vi ber om å kunne tilby filmbransjen en nødvendig tjeneste uten å bli behandlet som kriminelle.
Vi er åpne for å samarbeide om retningslinjer. Vi har til og med tilbudt oss å donere bilene til politiet slik at de kan overta ansvar og vedlikehold og stille bilene til disposisjon for bransjen. Da vil de også oppdage hvorfor disse bilene står for 2-5% av vår omsetning og 40-50% av våre utgifter. Det er ikke her vi tjener pengene våre, men det er viktig for oss at tilbudet finnes.
Oppsummering
Dette handler ikke om hvem som skal ha kontroll over en bil. Det handler om hvordan man velger å møte dem som forsøker å løse et problem på en ansvarlig måte. Vi ber ikke om å opptre som politi i offentligheten, men om å kunne utføre et lovlig arbeid for norsk filmbransje uten frykt for vilkårlige inngrep eller rettslig usikkerhet.
Med vennlig hilsen
Fredrik Sørlie
FILMBIL.no
Vedlegg:
RETTSPOLITISK OG KOMMUNIKATIV VURDERING AV SAKSFORLØPET








